Da vi var små stod lygekrysset sentralt. Man kunne omtrent si hva som helst og etterpå proklamere -« hah! Jeg holdt bare lygekryss». Forskjellen var bare at vi sa det innenfor rimelighetens tid. Vi venter fremdeles på at sjamanen hopper frem og roper «hah». For det må vel komme? Eller?
